LET'S MAKE LOVE LIKE A PAIR OF BLACK WIZARDS

Jeg gleder meg til neste gang Of Montreal skal spille i Oslo.

HAIRCUT SHMAIRCUT

I dag har jeg vært på en testshoot med en viss Massimo. Jeg husker ikke etternavnet, men han var en flink mann. Det vil si, jeg tror bildene blir bra, men man vet jo aldri. Det var fort gjort, bare portretter. Kommer nok til å legge dem ut etterhvert.

Veldig hyggelig frisør der også, i grunn, selv om jeg ikke fikk tak i navnet hans. Vi hadde en koselig samtale om blant annet ufaglært hårklipping, og jeg fikk komplimenter for min søsters håndverk. Vi var enige i at det er noe spesielt med hår klippet av folk uten frisørutdanning, noe bra. Som han sa; "De fokuserer mer på modellering enn på teknikk". En annen fordel er også den gode kommunikasjonen man får med frisører man kjenner fra før. De skjønner hva du mener, på en mye bedre måte enn de man finner i frisørsalonger. Min venn med saksen fortalte meg at grunnen bak hans valg av yrke, var en frisørsalong hjemme i Kjøbenhavn (jeg glemte å nevne at han var dansk), hvor de var gode på nettopp det; kommunikasjon. De klarte å skape en avslappet stemning med én gang han kom inn, og ikke bare fikk han den sveisen han ønsket, han fant ut hva han ville gjøre med livet sitt. Frisører i Norge har noe å lære av folk som dette. Eller tar jeg feil? Jeg har jo tross alt latt meg klippe av ufaglærte hender i flere år nå.

DID MY TIME, TOOK MY CHANCES

Nå sitter jeg med et stort glass melk og pleier musklene etter nok en hard økt på boksinga. Dette er en god følelse, og burde prøves ut av de aller fleste. Jeg kommer ikke over hvor tøft hele opplegget er. Bare lokalene er noe for seg selv; først holdt vi på i slitte lagerhaller over bilauksjonen på hasle, med gulv som var glatte av svette og blod, og hvor knuste ruter ble tetta med gamle plakater. Nå har vi flytta til en litt mindre - men fortsatt like macho - hall langt ute i grorud, vegg i vegg med en eller annen containerservice. Man må krype under gjerdet for å komme inn, for disse folka er for kule for å låse opp porten. Det er nesten litt trist at vi om et halvt år skal flytte inn i nybygde, moderne lokaler på jordal. Men bare nesten.

Og for å tilfredsstille vår alles kjære Toro, min flittigste (og for tiden eneste) kommentator:

      Grønn flanellskjorte - American Apparel, €25

      Sort singlet - H&M, €3 

Siden vi snakker om mote kan jeg jo nevne at jeg har fått en jobb neste tirsdag. Lookbook for "Fin" eller noe sånt. Kan det stemme? Jeg husker ikke helt, men det finner jeg nok ut av. Og så skal jeg avgårde til Paris etter jul, for å caste til moteuka der, men det er jo en stund til ennå.

WHO DO YOU LOVE?

  Foto: Meg
I helga var jeg i Amsterdam med min søster Ekko, og et av stedene vi ikke besøkte var området på kortene over. Jeg sa meg nemlig enig med søstra i at den slags sosialpornografi ville vi ikke være med på, med mindre det var en del av en guidet tur, en luksus vi ikke tok oss råd til.

Dermed hadde jeg penger til å kjøpe meg noe fint. Resultatet ble en college-stil ulljakke med fór fra en bruktbutikk, og en grønn, blå og hvitrutete flanellskjorte fra vintageavdelinga på American Apparel. I tillegg til to singleter fra H&M. Det blir nemlig veldig kaldt å gå i bare skjorte nå på vinteren, og siden jeg ikke liker å bruke t-skjorte under skjorter, er singleter en god oppfinnelse. Ettersom dette er en moteblogg, burde jeg kanskje ha posta noen bilder av mine supertrendy nyanskaffelser, noe jeg ser på som en ganske klein affære. Derfor lar jeg være, med mindre det kommer konkrete ønsker. Men dere skal vite at alt sammen er veldig fine ting.

Så kommer vi til hele turens hovedformål; Devendra Banhart live på Paradiso. Det var dritkult. Som mange av dere nok vet, er Banhart veldig mye mer rocka live enn på CD, men begge deler funker veldig bra, spør du meg. Han spilte mye nytt, mye gammelt, et par coverlåter, i tillegg til at hvert av medlemmene i The Grogs (som er navnet på bandet hans) fikk synge en låt hver, av deres egne band. Jeg digga forøvrig liveversjonen av Seahorse. Det er en bra låt, sunget av en morsom mann.

A SEXY TREE

Det var altså oss to guttemodeller, en svensk stylist/modell ved navn Linnea, fotografen og en Thomas til. Martin påpekte med en gang at de var litt få. Han fikk rett.


  Foto: Meg
Jo, og så tassa vi inn i skogen, da. Med klær, tepper, smykker, mat, aggregat, speil, stereoanlegg, halogenlamper og ved. Og litt fotoutstyr, selvfølgelig. Ingen bar for lite, og ingen klagde da et hyggelig par tilbød seg å hjelpe oss med bæringen. Jeg må si jeg liker skogen. Det er liksom en egen kodeks som gjelder der. Da mannen fikk lov til å bære ghettoblastern spurte han om det var dette som kaltes tungrock. U kno, siden den var så tung. Skjønner du hva jeg mener med at skogen er koselig?

Da vi endelig kom fram spaserte jeg og Martin rundt med hvert vårt kamera, mens Thomas og Thomas fikk igang aggregatet og halogenlampene, og Linnea satte seg ned for å se på smykkene sine. Slik var det mer eller mindre i et par timer, med noe ved som skulle hentes og sages opp, en tur til asker som skulle utføres, en camp som skulle flyttes og vin som skulle drikkes. Så var det bål og fakler som skulle tennes, lys som skulle testes, modeller som skulle styles, stylister som skulle styles, mer ved som måtte kjøpes og litt mer vin som måtte drikkes, før vi endelig kom igang med bildetakningen.

  Foto: Meg
Jeg og Martin sto på hver vår side i sorte stilongs, hver vår hvite gardin, en haug med smykker og en rangle. Mellom oss? Et brennende bål, en naken Linnea, et hvitt sjal. Litt smykker. Alle klare? Kamera går.

I fem sekunder, så ble alt mørkt. Aggregatet streika. Da bannet fotografen.

Dette var altså slutten. Jeg, Martin og Linnea koste oss riktignok med pølser og vin en stund til, mens Thomasene desperat prøvde å skaffe bensin til det døde aggregatet. Det var en ganske underlig opplevelse må jeg si, å sitte delvis/helt nakne rundt et bål i skogen ved Svartkulp klokka to om natta. Homsevann, som det blir kalt på folkemunne, grunnet de hyppige nattlige møtene i området. Men altså, Thomasene gikk tom for bensin da de var på vei tilbake fra bensinstasjonen, og når de endelig kom seg tilbake til bålplassen (etter å ha brukt den bensinen de hadde på kanna for å kjøre tilbake og fylle mer bensin), var det ingen som var spesielt lystne på å fortsette. Derimot ingikk vi en pakt - forseglet med diverse hedenske ritualer som innebar mye ild og blod - om å fullføre prosjektet på et mer passende tidspunkt.

Neste gang blir det mer gjennomtenkt, sa han. Jeg vet ikke helt om jeg tror ham, men koselig blir det nok da også.