A SEXY TREE

Det var altså oss to guttemodeller, en svensk stylist/modell ved navn Linnea, fotografen og en Thomas til. Martin påpekte med en gang at de var litt få. Han fikk rett.


  Foto: Meg
Jo, og så tassa vi inn i skogen, da. Med klær, tepper, smykker, mat, aggregat, speil, stereoanlegg, halogenlamper og ved. Og litt fotoutstyr, selvfølgelig. Ingen bar for lite, og ingen klagde da et hyggelig par tilbød seg å hjelpe oss med bæringen. Jeg må si jeg liker skogen. Det er liksom en egen kodeks som gjelder der. Da mannen fikk lov til å bære ghettoblastern spurte han om det var dette som kaltes tungrock. U kno, siden den var så tung. Skjønner du hva jeg mener med at skogen er koselig?

Da vi endelig kom fram spaserte jeg og Martin rundt med hvert vårt kamera, mens Thomas og Thomas fikk igang aggregatet og halogenlampene, og Linnea satte seg ned for å se på smykkene sine. Slik var det mer eller mindre i et par timer, med noe ved som skulle hentes og sages opp, en tur til asker som skulle utføres, en camp som skulle flyttes og vin som skulle drikkes. Så var det bål og fakler som skulle tennes, lys som skulle testes, modeller som skulle styles, stylister som skulle styles, mer ved som måtte kjøpes og litt mer vin som måtte drikkes, før vi endelig kom igang med bildetakningen.

  Foto: Meg
Jeg og Martin sto på hver vår side i sorte stilongs, hver vår hvite gardin, en haug med smykker og en rangle. Mellom oss? Et brennende bål, en naken Linnea, et hvitt sjal. Litt smykker. Alle klare? Kamera går.

I fem sekunder, så ble alt mørkt. Aggregatet streika. Da bannet fotografen.

Dette var altså slutten. Jeg, Martin og Linnea koste oss riktignok med pølser og vin en stund til, mens Thomasene desperat prøvde å skaffe bensin til det døde aggregatet. Det var en ganske underlig opplevelse må jeg si, å sitte delvis/helt nakne rundt et bål i skogen ved Svartkulp klokka to om natta. Homsevann, som det blir kalt på folkemunne, grunnet de hyppige nattlige møtene i området. Men altså, Thomasene gikk tom for bensin da de var på vei tilbake fra bensinstasjonen, og når de endelig kom seg tilbake til bålplassen (etter å ha brukt den bensinen de hadde på kanna for å kjøre tilbake og fylle mer bensin), var det ingen som var spesielt lystne på å fortsette. Derimot ingikk vi en pakt - forseglet med diverse hedenske ritualer som innebar mye ild og blod - om å fullføre prosjektet på et mer passende tidspunkt.

Neste gang blir det mer gjennomtenkt, sa han. Jeg vet ikke helt om jeg tror ham, men koselig blir det nok da også.