I dag har jeg vært på en testshoot med en viss Massimo. Jeg husker ikke etternavnet, men han var en flink mann. Det vil si, jeg tror bildene blir bra, men man vet jo aldri. Det var fort gjort, bare portretter. Kommer nok til å legge dem ut etterhvert.
Veldig hyggelig frisør der også, i grunn, selv om jeg ikke fikk tak i navnet hans. Vi hadde en koselig samtale om blant annet ufaglært hårklipping, og jeg fikk komplimenter for min søsters håndverk. Vi var enige i at det er noe spesielt med hår klippet av folk uten frisørutdanning, noe bra. Som han sa; "De fokuserer mer på modellering enn på teknikk". En annen fordel er også den gode kommunikasjonen man får med frisører man kjenner fra før. De skjønner hva du mener, på en mye bedre måte enn de man finner i frisørsalonger. Min venn med saksen fortalte meg at grunnen bak hans valg av yrke, var en frisørsalong hjemme i Kjøbenhavn (jeg glemte å nevne at han var dansk), hvor de var gode på nettopp det; kommunikasjon. De klarte å skape en avslappet stemning med én gang han kom inn, og ikke bare fikk han den sveisen han ønsket, han fant ut hva han ville gjøre med livet sitt. Frisører i Norge har noe å lære av folk som dette. Eller tar jeg feil? Jeg har jo tross alt latt meg klippe av ufaglærte hender i flere år nå.
Grete er besssst! Frisøren min, altså. Det funker bedre enn det meste, for jeg vet ikke hva jeg vil ha når jeg kommer til henne og er alltid dritfornøyd når jeg går derfra. Så du tar litt feil. Men ufaglærte hender har jo en tendens til å være billigere enn grete.
SvarSlett