Her om dagen fikk jeg en telefon fra min gode venn Julie som sa følgende: "Yo G, my man Alistah is diggin yo shit an all, an he's like "Yo Joolie, is this motherfucker right here available fo like shootin' an shit in a few weeks?" and I just all "Yeah, man, I'll ask him rite now" an den I hung up on him an gave y'all a ring. So homes, are you?". Ok, hun snakker ikke helt sånn, men dere skjønner hva jeg mener. Jeg sa ja, og tenkte ikke mer på den saken. Prada og Marc Jacobs har nemlig lært meg at en opsjon er bare en opsjon, og ingenting mer. For de av dere som ikke vet hva en opsjon er kan jeg si at det er noe man får (eller gir, jeg er ikke helt sikker) når en eller annen bigshot er interessert i å ta bilder av deg og en haug andre gutter, men ennå ikke har bestemt seg for hvem han/hun liker best.Denne gangen hadde jeg tydeligvis flaks, for et par uker eller dager senere ringer hun igjen og sier "Yo homie, I'm all happy an shit, 'cause y'all bagged the job, niggah! Yo plane is leaving in like some days, so have a nice trip an all."
I ettida på dagen 12. Mai sto jeg og venta på Heathrow, så denne telefonsamtalen må ha funnet sted litt før den tid. Hva jeg venta på? At en svær man i svart dress skulle komme og føre meg til sin store, sorte varebil, og deretter kjøre meg på ekte taxisjåførvis (fort og gæli) til et sted jeg ikke visste hvor var. Det gikk like smud som spikersuppa, og jeg ankom frisøren en time før planlagt.
Nå må jeg løpe, men hvis du vil vite hva som skjedde videre er det bare å stikke innom i løpet av helga.
