PETE AND THE LION

Og der tok vi noen flere bilder som kommer til å dukke opp i Magasinet en eller annen gang i oktober.

Der, så var det kapittelet avsluttet. Fint å være over det, liksom, være ferdig med hele vampyr-greia. Jeg må nesten si at jeg foretrekker å være et vrak av en rockestjerne (Massiv, 1. november) og kjæresten til en digg jente i undertøy for en dag, til tross for at den digge jenta i undertøy traff meg i ansiktet med albuen da vi lekte med puter i senga. Det er hardt å være modell.

Jeg skrev rockestjerne, men jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig i den beskrivelsen. Eventuelt er det tolkningen jeg ikke kjenner meg igjen i. Sminka som Pete Doherty på sitt verste, kledd opp i paljettjakke og funky solbriller med plantemotiv, og med armen rundt ei skreppe i noe som kunne minne om løvepels. Sånt blir det jo fete bilder av, men rockestjerne? I don't know. Kulissene var kule da, på Månefisken ved akerselva. Masse smijern og skikkelig tøffe ting. Sist jeg var der svindla jeg og Birk gjestene i våre mødres 40-års-feiring for en fin sum penger ved å sette oss i trappa til doen og kreve tisseavgift. Det var tider, det.

 Hvis jeg ikke får lasta opp bildene er det som sagt bare å skaffe seg novemberutgaven av massiv. Der er jeg faktisk med i hele to bildeserier, så da er det desto større grunn til å finne seg et eksemplar. Jeg aner ikke hvor man får tak i det, men der det er, er det visst gratis. Den andre serien er et intervju av de for tiden mest lovende guttemodellene i norge. Kult, eller hur?

Forøvrig vil jeg nevne at jeg har hatt bursdag siden sist, noe som medførte legalitet og fine presanger. Legalitet, representert av bar-besøk med mitt samejenteleg, og fine presanger, i form av Devendra Banhart-konsert på Paradiso i Amsterdam (who's the man? Ekko Age is the man!) og et tøft kamera som man kan kaste i veggen og tisse på uten å bekymre seg for noe som helst. Så nå skal jeg til Amsterdam 3. - 6. desember og tisse på kameraet mitt. Livet er herlig, dere!