RGB

    Foto: Eirik Slyngstad
Utrolig mye bilder som dukker opp i postkassa mi for tida. Disse er fra en shoot med Eirik Slyngstad for et par uker siden. Vilde, Eilen og jeg ble kledd opp i stort sett hvitt, og tatt bilde av i området rundt Alexander Kiellands plass. Ganske artig jobb i grunn, med prismer og farget plast og diverse lek med lys og farger. Dere får nok se et par bilder til i dagene som kommer, men bare om dere har lyst.

BRILLEBILDER I FLENG

Alle bildene er fra alook.jp

AFTER, SHAKE

Det er litt artig at de to første bildeseriene jeg får tak i er de to jeg gjorde sist. Dette er bilder jeg fant på alook.jp, som er en japansk brillebutikk jeg tok bilder for rett før jeg dro.  Jeg har allerede skrevet litt om shooten i et tidligere innlegg, så da driter jeg i det nå, og så ringer jeg sjefen for DBS istedet.

TYVE

Jeg har ikke tålmodighet til det her mer, så nå får dere resten i en liten klump. Dessuten syns jeg ikke de små der er noe særlig fine heller, så da skal de slippe å få hvert sitt innlegg slik som de andre fikk.

WRACKAWRAS!

Jæ vi spelle mussik. Rokk'n'roll.

THE LOOKOUT

Nå har NEXT i New York valgt å ta meg på, men de sier at markedet er dårlig der for tida, og at de heller vil ha meg over til sommeren. Det passer meg egentlig fint, ettersom jeg må spare mest mulig penger fram til sykkelturen i august, og sånn det er nå tror jeg ikke jeg kommer til å dra noe sted for å jobbe i perioder før til høsten. Jeg møtte også en scout for et tysk byrå her om dagen. Hun var riktignok ansvarlig for jenteavdelingen, men tar jeg ikke feil så kommer hun til å anbefale meg, for møtet gikk etter min mening veldig bra.

WHAT KIND OF CANDY?

COME TO FATHER, I HAVE CANDY

Nå kommer de første bildene fra Japan. Disse er fra et blad som heter Sense eller noe slikt (eventuelt heart, som står nederst på sida) og for å ha noe å gjøre framover, legger jeg ut bildene litt etter litt. Høres ikke det strålende ut? Bildet over ble tatt i en katolsk kirke i Tokyo, et par dager etter jordskjelvet. Ganske merkelig stemning, men veldig hyggelig også, på en måte. Vi hadde jo ihvertfall noe å snakke om, og haltende trans-språklig kommunikasjon er jo alltid lettere når begge vet hva den andre vil si før det blir sagt.

FAR OG BROR, SØSTER OG MOR

DAN ANDERSSON

På mandag var jeg på Dan Andersson-kveld hos Jan Jakob Tønseth. Da hørte vi på platene med musikken han skrev og snakket om diktene til Dan Andersson, forskjellige oversettelser og den nye boka til en annen i selskapet. Det var enormt kulturelt, utrolig absurd, men ikke minst dritmorsomt å være med på. Forfattere altså, de er noe for seg selv.