ATTENTION ALL PASSENGERS: THERE HAS BEEN A CHANGE OF PLANS

Japp. Grunnet lite aktivitet for spinkle ungføll som meg borte i Japans grå skoger, blir kontrakten min med Bravo Models flyttet til etter jul, slik at jeg skal få mest mulig ut av den. I stedet drar jeg da til Milano i omtrent samme periode, for å prøve løkka mi der. Det er jo forsovet greit det, men jeg gleder meg til jeg endelig kommer meg bort til andre sida av jorda. Jeg har hørt at folk går på hodet der.

      Foto: Andreas Kleiberg
Først av alt skal jeg en uke til Paris. Jeg skal ta toget klokken 7.27 i morgen tidlig, og det er litt sånn "aaaarghbhghbg, tidlig" samtidig som det er "YEAH, Paris!" og "Yeah bitch, TOG!", så det er vel i bunn og grunn helt OK. I only wish I had a bosom for a pillow.

    Foto: Andreas Kleiberg

Disse bildene er forøvrig fra en shoot med Andreas Kleiberg i vår en gang. Ganske artig, i grunn, med håndmalte tatoveringer og tøffe kulisser på grønnland. Jeg prøver å unngå å bruke ordet location her, men jeg finner ikke et tilsvarende godt norsk ord. Bare å bidra, om du veit. Jeg blir alltid glad for kommentarer.

BE MEHKIN' BEHBIS?

    Film: Making A Shell av Tell No One

OVERABUNDANT

Nå har jeg sett Micmacs á tire-larigot, den nye franske filmen som er ute og går. Den var forøvrig veldig morsom og (som man kan forvente av franske filmer) sjarmerende. Jeg digger alle maskinene han gamlisen på første bilde lager. Enhver liten nerds våte drøm.

Beklager at jeg plager dere med slike trivielle ting, men sånn blir det bare når jeg ikke får noe mer spennende å skrive om. Jeg kunne alternativt ha latt være å skrive, men da hadde jeg jo hatt enda mindre å ta meg til, så da får dere heller høre om at jeg har sett på Micmacs og South Park, samt spist laks til middag. Det er forøvrig ganske frustrerende å lage mat når man vet at man bare skal være et sted i to uker til, for da er det så meningsløst å kjøpe ting som krydder og eddik og alt annet man ikke bruker hver dag. Dog, jeg skjønner likevel ikke hvordan jeg, ved hjelp av kun solsikkeolje og soyasaus, fikk laksen til å smake så intenst kaviar at jeg måtte nøye meg med å spise pasta (ris-substitutt) og salat til middag.

SCARY CHICKEN GUARDING DEAD EGYPTIAN

I dag var jeg på British museum med Kine. Tenk det, far; to kunstmuseer på under en uke! Det er nok personlig rekord, og det verste er at jeg ikke hatet noen av dem. På British hadde de en utstilling av moderne kunst, "Fra Picasso til etellerannet", og da oppdaget jeg en kunstner som tegnet ganske likt som meg. Det var koselig. Jeg bygger riktignok ikke tegningene mine  på poesi og tanker rundt eksistens som hun gjorde, men pent ble det lell.


    Foto: Meg

LATE NIGHT VIMEO

    Film: Eyelids av luke white

MERRY CHRISTMAS!

   Foto: Meg
Dumme, dumme engelskmenn...

Bortsett fra at M&S selger juletrær, gedigen julepynt henger over veien i Oxford Street, samt at butikkene er i full sving med å henge opp julereklamene, så har jeg ikke så veldig mye spennende å fortelle. Jeg skulle egentlig møte Kine i byen i dag, men hun fikk en uventa jobb, så da skulle vi på kino senere, men da var det  utsolgt, og til slutt skulle Fredrik sjekke om jeg kunne henge meg på dem og promotern (ikke spør, jeg vet ikke hva det er) deres, og dra på nattklubb, men han fikk ikke tak i fyren. Så da blogger jeg:

    Foto: Anette Schive

Da jeg for et par dager siden lette frustrert etter Museum of Everything, støtte jeg på denne grafittien av Banksy (skyt meg hvis jeg tar feil), som jeg tror jeg har sett bilde av i boka hans. Det er forøvrig er en av to kunstbøker jeg eier; den andre heter FRYS* og består av velkjente og ukjente fotografier fra det 20. århundret. Jeg sto ganske lenge og studerte taggen, og funderte på både motiv (er det et røntgenbilde av veska hennes? Hva holder hun i hånda?) og budskap (skal bildet forstås i forhold til omgivelsene, eller er CocaCola-skiltet bare en heldig detalj?), før jeg så vandret videre i min håpløse søken etter nevnte museum. En god stund senere viste det seg at museet jeg lette etter befant seg ca. fem meter til høyre for Banksys tegning.

AN IDIOT ABROAD

Hallo. Jeg er i London. Disse bildene er fra en testshoot forrige uke, og er dedikert til de av dere som mener jeg alltid ser sur og alvorlig ut. Time for epix super-soft gayness!

  Foto: Anette Schive

Nå har jeg altså endelig kommet igang med modelleringa, som jeg forøvrig har annonsert siden sommeren begynte, og jeg må innrømme at det føles godt. Det er riktignok både slitsomt og kjedelig å dasse rundt fra casting til casting, men det betaler seg jo (forhåpentligvis) til slutt, både i jobb og penger. Dessuten så er jeg jo i London, med pent vær og alt mulig, og fyren jeg bor hos er både hyggelig, og har fin leilighet. Killer combo.

  Foto: Anette Schive

Nå har det gått to dager siden jeg skrev det som står over, men det har i grunn ikke skjedd så innmari mye nytt. Jeg har vært på en god del castinger, et museum ved navn The Museum of Everything, og så har jeg møtt Fredrik og Elliot. Jeg har riktignok truffet på begge to tidligere, men i går tilbrakte jeg en stund på cafe med Fredrik (som forøvrig er svensk). Vi var riktig nok fordypet i hver vår bok, men det var koselig lell. Nå kommer forresten den lættis delen, for grunnen til at jeg var med disse gutta var nemlig at Elliot ville ha oss med på jobbintervju hos Abercrombie & Fitch. De har nemlig en monsterlættis stilling der som kalles in-store model, og som går ut på å stå rundt omkring i deres dunkle, parfymedunstende lokaler og si "Hey, what's up" mens man digger til veldig høy house-musikk. Jeg tenkte det kunne være gøy å prøve, ettersom det er tilpassa sånn at man kan dra når som helst om man må på en casting, men så viste det seg at man må fylle ut noe greier på nett, og det går ikke på datan min, så da blir det nok ikke noe av.

     Foto: Meg
Vi sier det var det for i dag, så kanskje dere orker å stikke innom i morgen også.