ATLEAST MY FINGERS ARE OK

Jeg er klar over at dette er en moteblogg, men nå fikk jeg veldig lyst til å dele mine tanker og erfaringer om vold og slikt med folket, ettersom temaet nettopp ble ytterligere aktualisert. Og da tenker jeg ikke på SVs selvforsvarskurs eller drapet på John Lennon, men at jeg nok en gang har blitt angrepet på åpen gate, av sinte gutter med undertrykket seksualitet. Dette er ikke et hvilket som helst overfall, nei, det er nemlig mitt femte møte med blind eller svaksynt vold, og i den anledning vil jeg nå skrive ned historiene bak de fem overgrepene, i kronologisk rekkefølge, og dele dem her på her model brother.

PS: Det kan forekomme feil i mine skildringer, og hvis noen av de involverte opplevde hendelsen annerledes enn den er beskrevet her kan det godt komme av min dårlige, selektive hukommelse. Den andre muligheten er at historien rett og slett blir bedre i revidert utgave, så vær vennlig å ikke pirk for mye.

THIS IS ME YO, RIGHT HERE

Bare følg med i helga, sa han, og ble borte i en måned. Sånn kan det gå når man klarer å glemme datamaskinen sin på toget til Bodø.

Det var et hardt støt for min selvfølelse, men jeg klarte meg, og nå er jeg igjen klar til å dele mine moteriktige erfaringer med hvem som enn måtte interessere seg. Siden den gang har jeg rukket å delta på åpningen av Et monument for Knut Hamsun?, sunget Brenn den lille mannen! på fiskecampingen, deltatt på åpningsshowet til OFW, kommet for sent til en konsert, hatt svineinfluensa, begynt på skolen, vært på fest med Bendik og Knærten, kledd meg ut som Clark Kent, vist min sanne identitet til folket, blitt fotografert til en moteserie/artikkel i bladet Massiv om norges mest lovende guttemodeller for øyeblikket, fisket Oreos og sist, men ikke minst, mye mye annet. Nå skriver jeg moteblogg, så får vi se om det blir noe ut av det.

Så der satt jeg da, med AnOtherMan og Arena Homme + og funderte over grunnene til den store mengden erotikk og nakenhet i disse bladene, sammenliknet med f.eks Vogue og KK. Er det faktisk så mye mer interesse for nakne menn enn kvinner i moteverdenen? (siden dette er en blogg kan vi si at det der var dagens til-leserne-spørsmål) Bak meg sto det en veldig skeiv mann og ryddet opp i hårklippen min søster hadde foræret meg et par uker i forveien, mens han beklaget at fargespesialisten var forsinket. De var begge veldig hyggelige mennesker, og etter et par runder med hårfarging og halvkleine stillheter fikk vi tak på sjefene og fant ut hvor jeg skulle bo. Frisøren fortalte meg at jeg var superheldig, at dette var et stort, dyrt og lukseriøst hotell midt i hjertet av London. Han hadde dessverre misforstått litt.
Utover kvelden ble jeg kjent med Jakob, den danske modellen jeg skulle jobbe med dagen etter (den andre modellen på bildet på det første innlegget).
Morgenen etter ble vi kjørt til location (språket blir besudlet av for mye samvær med moteverdenen), et slags ungdomshus/bandlokale med tøft retro interiør, diverse instrumenter spredd utover og en massiv LP-samling. Her ble vi stusset, frisert, matet, sminket, stylet, motivert og på diverse andre måter klargjort for photoshooten. Bildene får kanskje et litt mindre tilfeldig preg om man tenker på at det, i tillegg til de to modellene og fotografen, var tretten andre mennesker på stedet, som alle bidro med sitt. Uansett, fotografen Collier Schorr tok bilder med analog og polaroid film som et maskingevær, og etter mange timers hard posering, effektiv klesskifting, god catering og regelmessig hårklipping jeg til slutt måtte sette en stopper for ble det jo en del fine bilder ut av det. Collier lot meg tilogmed beholde et av polaroidene, med streng beskjed om at hvis jeg viste det til en levende sjel ville jeg bli forfulgt, saksøkt og i verste fall drept av Topshopmafiaen og dens juridiske støttespillere. Jeg ga det til Andrea da hun kom hjem fra det fjerne østen, og mirakuløst nok er jeg fortsatt levende, uten nevneverdig gjeld utenfor familien.

Sånn. Nå skal jeg ikke melke temaet noe videre, bortsett fra kanskje å nevne at turen tilbake til hotellet ble foretatt i en stor, sort limousin, kjørt av en stor, sort mann i dress. Det var ganske så artig å stige ut av denne foran et middelmådig hotell i våre relativt billige og fargerike hipsterklær, for å håndhilse på sjåføren og takke for turen. Da var det mange londonere som lurte, kan du tro. Dette var altså historien om min siste tur til England. Er jeg heldig, skal jeg tilbake igjen om en uke, og er jeg ekstra heldig blir det to turer innen jeg fyller år, ettersom jeg nå sitter med en opsjon hos både GQ og Hermès.