Jeg hater fransk frokost. Det aller verste ved å være i Paris er virkelig hotellfrokosten. Du får en hvit baguett, en enda hvitere croissant, en kopp pulverkaffe, og et glass utvanna appelsinjuice. Dette er standard, så lenge hotellet du bor på har tre eller færre stjerner. Sist jeg var i Paris spiste jeg fransk frokost én gang på to uker, for den maten gjør meg virkelig deprimert. Magen min tror jeg får i meg næring, men alt den får er sukker og smør. Da blir magen sint og jeg blir kvalm, og resultatet er at begge to er mer sultne enn før den jævla franske frokosten kom på bordet.
Fransk Frokost, derimot, dem skal man ikke kimse av. Det var andre gangen jeg så dem live nå på mandag, og jeg må si at de kommer seg. Ikke helt min type musikk, men det går fortsatt an å kose seg på konsertene deres, midt mellom afrikanske rytmer og joikeorgasmer, i stor grad på grunn av deres strålende gitarist, Martin Miguel Almagro Tonne. Han er skikkelig søt også, og dessuten er han veldig sterk. Hvis Martin hadde vært en pokémon, hadde han vært Machop, fordi han er så søt og sterk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar