Jørn, som han het, var fotograf, og det var Jørn vi ventet på, så da han fulgte oss inn på en gravlund gjennom et hull i gjerdet var det ingen som stilte spørsmål. Der inne sto Singh, assistenten hans, og lekte med en diger blitz, til lyden av en vakker melodi, plystret av en polsk byggningsarbeideret sted i nærheten. Dette var en gammel kirkegård, rett bak Deichmanske hovedbibliotek, og mens vi ventet på at jentene skulle sminke seg ferdig kunne vi felle en tåre eller tre for de avdøde statsrådene, obersløitnantene og foreldrene til Munch.
Så begynte det endelig å skje ting. En stor, hvit varebil rullet opp utenfor gjerdet, og ut steg tre vakre jenter, og en ambisiøs stylist med røykmaskin. Jentene var, som vampyrer flest, kledd opp i korsetter, lange, sorte kjoler, blondehansker og spisse, spisse heler. Bilder av dette skal jeg også prøve å få lagt ut, så fort jeg får fatt på dem selv. Først ut var Karl og jentene, og alle fire poserte som guder du aldri har sett maken til. Singh skal også ha sin del av skryten, der han løp fram og tilbake med røykmaskinen ettersom Jørn ropte ut ordre. "Jeg samler opp alt sammen, så skal dere få et stort 'vær så snill' når vi er ferdige", som han sa. Og glemte. Uansett, Singh lekte med røykmaskinen, helt til den plutselig sluttet å virke. Da var det en lettere beruset og radmager versjon av julenissen som hadde dratt ut kontakta og ropte noe sånt som "Komme her og stjele strømmen, hæ, jeg skal skyte dere alle samma!". Så da pakket vi sammen og reiste videre til Maxbo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar